Økte bensinpriser

En viktig sak i nyhetsbildet den siste uken er diskusjonen rundt bensinprisene som stadig ser ut til å øke. Folk raser over den dyre dristoffprisen mens de kjører bil som aldri før. I flere år har miljødebatten vært et viktig tema, og alle vet at det å kjøre mindre bil, som drives av den ikke-fornybare ressursen olje, kan bidra stort til å redusere utslippet av CO2. Likevel ser det ikke ut til at dette har gjort at folk har latt bilen stå mer i garasjen.
Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at regjeringen ikke vil jobbe for å redusere prisene, fordi det er viktigere å bruke penger på sektorer som skole, helse- og utdanning. I tillegg er dyrere drivstoff en del av det avtalte klimaforliket som Norge har valgt å delta i. Klimaforliket krever i tillegg at bensinprisene økes ytterligere fra 1. juli. FrP er det eneste partiet som ønsker å senke bensinprisene.
Bensinprisene har økt også utenlands, og i USA koster bensinen nå rundt 5 kroner literen(!) Dette er mye for Amerikanerene som er sinte på økningen.
Er det rart at folk kjører bil når bensinen er billigere enn vann?

Reklame

En reklame er informasjon som blir fremstilt på en slik måte at den prøver å fange interesse hos leseren, seeren eller lytteren. En kan reklamere for både produkter, reisemål, konserter og lignende. For å kunne kalles en vellykket reklame bør AIDA være oppfylt. Dette er en slags «mal» og A-en står for «attention». Reklamen bør altså først og fremst fange oppmerksomhet. I-en står for «interest». Å fange mottakerens oppmerksomhet er viktig for at den ikke skal glemmes eller at mottakeren skal miste lysten til å se, lytte eller lese videre. D-en står for «desire». Målet nå er å ha fristet mottakeren til å gå i anskaffelse av produktet. Den siste bokstaven, A, står for «action». Reklamen er først vellykket når mottakeren skaffer seg produktet det reklameres for.

Jeg har valgt å ta for meg en «Gant»-reklame som har vært å finne utenpå diverse ukeblader den siste tiden.

Førsteinntrykket jeg får av dette bildet er at butikken er eksklusiv og at klærne blir brukt av pene og vellykkede mennesker. Det er lite eller ingen tekst på reklamen, men bildet vekker interesse rett og slett fordi modellene er pene å se på.
Reklamen reklamerer uten tvil for et stilrent klesmerke, og ettersom modellene som har blitt brukt er i en alder på rundt 20-30 år er sannsynligvis målgruppen fra 20 år og oppover.

Fargene på bildet er litt duse og det virker som om de har prøvd å få et gammeldags preg på bildet. Dette er kanskje fordi klærne representerer en klassisk, pen og gammel stil som alltid er moderne. Også logoen viser at merket er enkelt og stilrent, med store, tydelige bokstaver.

Jeg tror denne reklamen fungerer bra og fanger de flestes oppmerksomhet, fordi disse menneskene som er blitt fotografert i reklamen ser vellykkede ut og de blir et slags «idol» for mottakeren, som gjerne vil se like bra ut.

Mannen som elsket Yngve

Etter min mening erMannen som elsket Yngve en veldig aktuell film. Selv om handlingen sannsynligvis foregikk på 80-tallet, er temaet relevant også i dag. Den tar for seg veldig mange forhold; Jarles forhold til moren, Yngve, Kathrine, bandet, musikken, faren, vennene og resten av samfunnet. Den illustrerer på en god måte hvor lite som skal til før livet, som tilsynelatende er perfekt og feilfritt, tar en helt annen vei.
Filmen tar for seg noen ungdommer som lager et band og drømmer om å slå gjennom og bli store innenfor musikken. Hovedpersonen Jarles kjæreste blir også sentral etter at Yngve starter som ny gutt på skolen. Herfra utvikler Jarle og Yngve et forhold som blir sterkere og sterkere. Jarles forhold til både Kathrine og resten av bandet skranter når de skjønner at han dropper dem for Yngve. I løpet av få dager eller 
uker skjer det mye i gjengen og ting blir ikke som det engang var...

Filmen er litt vemodig, og jeg satt hele tiden og håpet at Jarle ikke skulle gjøre de tingene han nettopp gjorde. For eksempel når han slår til Yngve på en fest. Ellers synes jeg filmen er god, med mange gode skuespillere som klarer å skille mellom kjærlighet, tristhet, trofasthet, vennskat, humor og alvor.

Nøkken

Det plasker og plasker i vann
Jeg skulle kanskje holdt meg på land
Vannet strømmer inn gjennom nesen
Fra land hører jeg engangsgrill-fresen
Fuglene kvitrer en vårmelodi
De flyr lavt omkring meg, men plutselig
Flyr de sin vei
I en fykende fei
For der nede i dypet
Ligger det krypet
Som gjør at jeg skriker et langt volsomt: skriiik!
Jeg burde kanskje holdt meg på land.

Aprilsnarr!

I dag er det 1. april og jeg har allerede blitt lurt, -tror jeg. I aftenposten i dag sto det nemlig at NSB vi gi alle sine passasjerer 500 kroner i erstatning hvis toget deres blir innstilt. Penger er alltid kjekt å ha, så jeg krysser fingrene for at dette ikke er en aprilspøk...

Plastpose-nei!

Plastposer har lenge vært et stort problem. Det flyter av dem overalt, spesiellt i storbyene. Hver nordmann bruker i overkant av to hundre plastposer hvert år, og i Kina går det med tre milliarder daglig! De fleste steder har man anledning til å resirkulere, men det sier seg selv at ikke alle posene havner der de skal...

Naturen trenger ca. hundre år på å omdanne plasten til jord. Dette gjør at den har god tid på seg til å ødelegge både dyr og naturområder. Aftenpostens A-magasin hadde i forrige uke en lang reportasje om problemene plastposene fører med seg. Her var det bilder av beiteområder nedsnødd av poser og dyr kvelt med posene rundt halsen og med flere i magen.

Det var forferdelige bilder å se, og jeg ble straks og med en gang plastpose-motstander. Flere steder har de allerede forbudt dem, og produksjon av nedbrytbare plastboser diskuteres. Ikke bare ødelegger de jorda ved forsøpling, det trengs faktisk to kilo olje for å produsere 1 kilo plastposer! Så bytt ut plastposene nå! 

Bedre skoler ved å betale elevene?

Det er i Dagbladet at jeg leser artikkelen om at New Yorks ordfører Michael Bloomberg ønsker et skolesystem der de flinke elevene blir belønnet med pengegevinster (http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/10/529269.html). Dette systemet er visstnok ikke helt nytt, og i tillegg til at det er blitt testet på
noen barneskoler i New York, er det også blitt testet i andre byer i USA. Elevene kan vinne opptil 300 kroner på en prøve, men andre bellønningsmetoder er også tatt i bruk. Enkelte steder har de valgt å gi elevene gavekort eller rett og slett et måltid på McDonalds. Etter ordførerens mening har dette gitt en positiv effekt på arbeidsviljen til barneskoleelevene.

Etter min mening er dette galskap. Å få skolegang er, selv om det er vanskelig å si det, en gave i seg selv og skal vi få betalt for det i tillegg blir dette smør på flesk. Jeg slutter meg til psykologiprofessoren Barry Schwartz som sier dette om den nye idéen: "Jo mer samfunnet omfavner ideen om at ingen vil gjøre noen ting godt eller riktig uten at de får betalt for det, desto mindre vil folk gjøre ting riktig så lenge det ikke betaler seg".